Bosatt i Los Angeles har Rogê blitt en sentral representant for brasiliansk musikk internasjonalt. Lydbildet hans kombinerer samba, funk, soul, afoxé, afro-samba og spirituelle elementer, alltid med en sterk forankring i afrobrasiliansk og urfolks-ancestralitet. Dette gjennomsyrer både rytmene og budskapene i sangene hans.
Curyman II er det nyeste kapittelet i en trilogi som bygger videre på arven fra Curyman I. Albumet er en hyllest til mestre som João Donato og Caetano Veloso, og feirer motstandskraft, tilhørighet og glede som helbredende kraft.
I forkant av konserten tok Rogê seg tid til å snakke med Brasil i Norge om sitt nye album, turnéen og møtet med publikum.
Du spilte i Oslo for første gang i 2024. Hvordan føles det å komme tilbake med nytt show og ny fase i karrieren?
Det er alltid godt å komme tilbake til et sted der man har gode minner. Sist spilte jeg som duo, men nå kommer jeg med en større formasjon – med bass, trommer og perkusjon. Showet har vokst og utviklet seg. Jeg husker det norske publikummet som veldig åpent og oppmerksomt. Jeg er utrolig glad for å komme tilbake, spesielt med Curyman II.
Hvordan har det europeiske publikummet tatt imot musikken din?
Europa er virkelig spesiell når det gjelder brasiliansk musikk. Publikum her responderer sterkt på kulturen vår. Jeg bor i Los Angeles, men føler meg privilegert som får representere Brasil i Europa. I fjor var det min første ordentlige turné, og det overgikk alt jeg hadde forestilt meg. I år er det enda bedre og større.
Denne gangen har du med en musikalsk besetning som ligger nærmere albumet. Hva betyr det for lydbildet?
Curyman II får mer kraft og autentisitet med denne besetningen. Det er ikke hele orkesteret fra albumet, men mye nærmere originalen – med bass, trommer og perkusjon. Duoen hadde sin egen magi, men denne formasjonen ligger tettere på visjonen bak prosjektet.
Hva ønsket du å utforske i Curyman II?
Albumet er en naturlig fortsettelse av Curyman I. Jeg ville fokusere på rytmene som formet meg: samba, afoxé, afro-samba. Denne gangen inkluderte jeg flere afoxé-elementer og en tydeligere spirituell dimensjon. Jeg hyllet João Donato og Caetano Veloso, og jeg forteller også historier som Malês-opprøret – noe få kjenner til.
Musikken din har sterke forfedrelinjer. Hva betyr dette for deg?
Musikk er spirituell. Den tilhører ikke meg – jeg kanaliserer den. Jo mer jeg fordyper meg i afrobrasiliansk og urfolksarv, jo nærmere kommer jeg røttene mine. Som Nei Lopes sier: "Bær fortiden i sinnet, se den rett i øynene."
Konsertene dine er kjent for intens energi. Hvordan opplever du kontakten med publikum?
Showet tilhører ikke meg – det tilhører publikum. Jeg har aldri brukt fast setliste; jeg lar meg føre av energien i rommet. Hver kultur, hvert publikum er unikt. Når den fine synkroniseringen skjer, er det magisk.
Har du en hilsen til det norske publikummet før konserten?
Jeg er så glad for å komme tilbake til Norge. At musikken min bringer meg dit igjen er en gave. I en tid preget av konflikter er det å synge, danse og spre god energi en politisk handling i seg selv. La oss møtes, feire livet og vibrere høyt sammen!
