Josefine Visescene får nytt hjem på Cosmopolite – og nye ambisjoner

– Josefine viderefører programmet vårt på et område der vi ikke klarer det selv, sier Cosmopolite-grunnlegger Miloud Guiderk. – De kan denne sjangeren bedre enn noen andre, og i den sjangerbredden Cosmopolite representerer, hører de hjemme.

Det er ukuelig optimisme og sterk gjennomføringskraft som forener de to institusjonene. Josefine mister sitt eget hus, og stamgjestene sørger, men eierne lar seg ikke stoppe. Det minner om Miloud Guiderk selv, som gang på gang har funnet nye veier når han har møtt motgang. Begge har bygget seg opp på egne premisser, og begge har vist integritet i en bransje der de økonomiske rammene stadig strammes inn.

Image

Alf Cranner 80 år

I over 30 år har Josefine Visescene fornyet og tolket visesangarven, og gitt nye talenter rom til å blomstre, blant dem Odd Nordstoga og No.4. Et viktig grep var å etablere en profesjonell scene i stedet for en tradisjonell viseklubb, forteller eierne Jørn Simen Øverli og Kari Svendsen. For fem år siden fikk de også Sara Meyer Øverli med på laget, som representerer  en ny generasjon visesangere.

– Viseklubb hører 70-tallet til, da det myldret og var mer i bevegelse, kanskje også litt som amatørens kladdeblokk. På visescenen hadde vi kresen kuratering og en tydelig smak. Etter hvert sto artistene i kø for å spille her, sier Kari Svendsen.

Kanskje var det også viktig å institusjonalisere visesangen, slik at betydningen den har, ble synlig. Det lå kulturpolitiske tanker bak beslutningen om å ha åpent hver uke. Jørn Simen ville at tilbudet skulle være fast, nettopp fordi det skulle bety noe.

– Vi ønsket å hegne om det vi elsker: de tre minuttene med tekst og musikk som kan fortelle like mye som en roman. Det var drivkraften vår, og det er dette vi vil pleie.

Da scenen åpnet for 30 år siden, sto visene sterkere enn i årene som fulgte. Etter en lang bølgedal på 1990-tallet har sjangeren begynt å røre på seg igjen. Jørn Simen mener at jazzscenens sterke fremvekst kan være en av grunnene til at visekunsten havnet i bakgrunnen. 

Image

Jørn Simen Øverli og Tora Augestad på Josefine Visescene

Nå er en ny generasjon på vei inn, i langt større grad enn for 15 år siden.  Visesangen har fått fornyet relevans, ikke minst i en tid da også folkemusikken er i vinden. Herslebs visekollektiv er ett eksempel på initiativer som viser hva som gjør sjangeren levende og aktuell. Og visesang er en av landets største musikkaktiviteter.

– Hvis vi har vært til litt inspirasjon, er vi veldig glade for det. Da har det vi har drevet med, vært meningsfylt, sier Jørn Simen.

Han fikk selv sine formative år i Visens Venner, sammen med Jakob Sande, Erik Bye og alle de andre. – For meg er noe av det største i musikken å kunne lage en roman på tre minutter. Det er definisjonen på en god vise. Den skal kunne romme så mye.

Han har også en favoritt han vender tilbake til:

– Hva er det siste du husker, det du gjør før du dør? Prøysens barnesanger. «Det er ikke barnesanger om det ikke er voksensanger også», sa Prøysen. Og det er jo sant. Synger du dem, våkner de som ellers er bortreist, sier Jørn Simen og smiler lurt.

Det er også utgangspunktet for hvordan Josefine Visescene har satt sammen programmet sitt.

– Det er vår definisjon av en vise. Vi booker artister som klarer å romme mye i frimerkeformat. Kompet kan være hva som helst, men teksten har alltid stått i sentrum og vært det viktigste for Josefine, sier Sara.

Image

Sara Meyer Øverli 

Felles for artistene de velger, er at tekstene skal ha noe på hjertet.

– Fortellingene må inneholde noe. Det kan godt være tulleviser, og man kan leke med språket, men det må være et vettugt innhold, sier Kari.

Image

Jørn Simen Øverli og Kari Svendsen 

Etter flere tiår med konserter har hun og de andre utviklet en tydelig musikalsk smak.

– Vi har hørt så jævlig mye opp gjennom årene, så vi har jo utviklet en form for smak, vil jeg si. Jeg har hørt det meste, for å si det sånn.

Tekstens betydning er fortsatt et diskusjonstema. Her forleden diskuterte de med en musiker som mente at teksten ikke var det viktigste. Men Jørn Simen minner da om situasjonen med Brecht og Weil - to kunstnere som sluttet å samarbeide i fem år, fordi Weil mente at musikken var viktigst. 

– Men Brecht var jo visesanger i utgangspunktet. Han laget stykkene sine ut fra viser, med et sterkt fokus på tekst, sier Jørn Simen.

Josefine-grunnleggerne minnes en gullalder for tekstbasert musikk. På begynnelsen av 70-tallet hang de på Club 7 og Dolphins, og Finn Kalvik satte melodi til Inger Hagerups «To tunger». Kalvik og Hagerup turnerte over hele landet til utsolgte hus. – Da våknet vi andre også, legger Kari til. – Så kom Rudolf Nilsen, som for øvrig skrev åpningsprologen til Soria Moria kino.

– Det finnes så utrolig mange fine melodier til tekster som antakelig hadde gått i glemmeboka hvis ikke visene hadde brakt dem fram igjen. Og de platene solgte jo som juling! sier Kari entusiastisk.

Image

Kari Svendsen utenfor Cosmopolite Scene

Kanskje er det nettopp derfor det føles ekstra trist at norsk kulturpolitikk later til å glemme visesangen. Eierne mener også at mediene overser hvor stor visa egentlig er. Alt annet skal det skrives om, men det er glemt neste år.

– Jeg vet ikke hvorfor, men det er noen som rakker litt ned på oss, faktisk. Moderne sjangre som hiphop blir så oppskrytt i mediene.  Enkelte musikere mener dessuten at teksten ikke er viktig. Men viser har alltid vært her, og kommer til å være her alltid. 

Sara trekker frem gitarlærebøkene som bevis på visas utbredelse.

– Hvor mange gitarlærebøker har Lillebjørn solgt, ikke sant? Og hvor mange har ikke sittet på rommet og spilt og lært seg dette? Det gjelder i alle fall en tredjedel av Norges befolkning.

Og nettopp derfor er Josefine så viktig: for å minne oss om hvor vesentlig denne sjangeren er. Men beskjeden om nedleggelsen kom brått. Eierne fikk vite det tolv timer før nyheten ble kjent i mediene, og de innrømmer at det tok tid å se lys i tunnelen.

Image

Jan Eggum på Josefine Visescene

For hva er visescenen uten vertshuset? Selve huset har blitt legendarisk som klubbscene.

– Forstanden min sto helt stille. Skulle det legges ned? Hva betydde det? Det tok noen dager før jeg klarte å tenke, rett og slett. Det er første gang jeg har opplevd det. Men vi bestemte oss for å drømme, gi drømmen en sjanse og ikke minst prøve å fornye oss litt. Og så fikk vi muligheten hos Cosmopolite, som er fantastiske, sier Jørn Simen.

På overraskende kort tid begynte de å legge vertshuset bak seg og rette blikket mot en ny vår. Samarbeidet er minst like spennende for Cosmopolite, som til nå ikke har hatt andre aktører som kommer jevnlig og kuraterer på huset.

– Vi har samarbeidspartnere inn og ut, men Josefine har et fast program hver onsdag. De programmerer det selv, og det er en tillit vi gir dem fordi de er så kjent for det de gjør. Vi synes det er fantastisk, sier Marthe Heggenhougen, daglig leder på Cosmopolite.

Begge er enige om at visesangen vil tilføre Cosmopolites program et nytt lag. Publikum forbinder kanskje først og fremst scenen med musikk fra hele verden, ikke nødvendigvis med norsk musikk.

– Du har jo Arild Andersen og sånne ting, men du har også mye utenfra, fra hele verden. Det har historisk sett vært det spennende, sier Kari. : – Så kommer vi inn med veldig mange norske artister, både kjente og litt mindre kjente. Det er et fint tilskudd.

Image

Åse Kleveland på Josefine Visescene

Josefine overtar lokalene på Belleville hver onsdag fremover. I løpet av sesongen skal det også arrangeres minst to konserter på den store scenen. – Vi har lyst til å åpne for at Josefine skal kunne ekspandere, få flere inn og bruke lokalet mer kreativt, sier Marthe.

For Josefine-teamet betyr flyttingen også at de kan invitere artister som tidligere har vært for store for dem.

– Vi har hatt noen store navn, men stort sett har det blitt dobbeltkonserter når vi har hatt Øystein Sunde, Eggum og de andre store navnene våre. Det er også artister vi ikke har kunnet invitere på grunn av størrelsen, sier Jørn Simen.

Flyttingen har dessuten tent en ny drøm i visesang-traveren: å utvide det musikalske utsynet og hente visesangere fra andre deler av verden til en scene som er kjent for verdensmusikk.

– Jeg har vært mye i Polen, og det kunne vært fantastisk å kuratere enda mer visesang fra andre deler av verden, med store trubadurer fra Polen. Eller visesang på jiddisk.

– Hvis dette kan inspirere oss til å kuratere større og bredere, tror jeg mye spennende kan skje, avslutter Miloud.

Mer informasjon om programmet for de kommende konsertene og billettsalg kommer snart.

Image

Bilder i bildegalleri

1. Kåre Conradi og Zakarias Øverli – 5. mars 2026
2. No. 4 – 12. oktober 2011
3. No caption needed
4. Lillebjørn med Valkyrien Allstars – 2005
5. Jørn Simen Øverli og Kari Svendsen
6. Erik Bye, Elias Akselsen og Lars Klevstrand – 3. desember 2003