Djangojazzens skjulte utfordringer | NRK Jazzklubben dykker ned i status for string-swing sjangeren og dens utvikling

Hot Club de Norvège
Bilder av
Cosmopolite
Skrevet av
Julie Brundtland Løvseth (Etter Jazzklubbens episode om Django Reinhardt)

Djangojazzens skjulte utfordringer | NRK Jazzklubben dykker ned i status for string-swing sjangeren og dens utvikling

Noen dager før Djangofestivalen sparkes i gang dedikerer NRK Jazzklubben sin ukentlige sending til en fordypning i string-swing og hvordan sjangeren fortsetter sin utvikling.

NRK Jazzklubbens Karen Frivik tar med lytteren inn i Django Reinhardts verden, en mann som ville ha blitt 113 år den 23.januar i år. Han rakk bare å bli 43 år gammel.

Django Reinhardt var av sigøynerslekt, av belgisk herkomst, men oppvokst i utkanten av Paris. Han begynte å spille fiolin som liten gutt, men fikk som 12-åring en Banjogitar, og greide raskt å livnære seg ved å spille på gata, noe han holdt på med allerede som 15-åring, kan Frivik fortelle.

Det tragiske var at han som 17-åring havnet i en brann som gjorde at han skadet ringfingeren og lillefingeren på venstre hånd såpass mye at de ble ubrukelige i gitarspillet.

Han utviklet allikevel en formidabel teknikk! Og endret gjennom dette også gitarspillet!

Etter hvert oppdaget han jazz og blandet sigøynermusikk og den nye måten han trakterte grepsbrettet på gitaren så utviklet string-swingen seg!


Lytt til den 1-timers lange radioreportasjen med masse god musikk!

 

Et nytt kvintettformat uten hverken blåse- eller rytmeinstrumenter
 

Django Reinhardt er den dag i dag ledestjerne for utallige gitarister. Og grunnla et nytt kvintettformat gjennom gruppen Quintette de Hot Club de France, stiftet i 1934. Sammen med fiolinisten Stéphane Grappelli er bandet første jazz-konstellasjon uten trommer og blåsere, men med tre gitarer, kontrabass og fiolin, forklarer Frivik.  

Frivik har med seg Ola Erlien og Gildas Le Pape i studio, som forteller at det foregår stadig fornyelse innen string-swing jazzen.  Le Pape mener djangojazzen har blitt konkurransedrevet, og særlig er det mange utøvere i Paris som ønsker å spille som gitaristen Biréli Lagrène. På jam-sessions i Frankrike er det mange som streber etter å bli de beste spillerne, dette synes Le Pape ikke bare er bra:

 

Konkurranse over egenart

 

- Det er viktig også å forske i musikken for å finne sin egen stemme, ikke bare være flink til å spille en stil.

Ola og Gildas blir spurt om hvordan bandet samarbeider når de spiller i Hot Club de Norvège.

- Vi er ganske demokratiske? Spør Ola. Og konstaterer: Det er deilig som gitarist å kjenne på ansvarsfølelsen, nå swinger vi og pusher og driver det sammen.

Gildas stemmer i:

- Ting skjer av seg selv hvis man har lyttet nok til den stilen. Vi utfordrer hverandre på morsomme måter med forskjellige ideer, spørsmål og svar.

Gildas forklarer om et teknisk aspekt som skiller string-swing fra andre stiler, nemlig perkusjon og rytme:

- Det som er spesielt med string-swing er den rytmiske delen og hvordan man spiller rytme uten trommer. Det er den store utfordringen for de som oppdager stilen. De må selv skape den trygge og solide rytmiske rammen. Det er nok lettere å bli en grei solist enn en grei rytmespiller. Fordi det er egenskaper mange gitarister ikke er vant til å utvikle.

 

Tcha Limberger utstråler musikk

 

Han legger til:

- Det er veldig mange tempo låter i string-swing og mange sliter med å holde tempo oppe!

Ola Erlien og Gildas gleder seg til å fremføre på Djangofestivalen, som foregår mellom 26. og 28. januar, og er det en annen artist de vil trekke frem så er det Tcha Limberger.

Erlien uttrykker begeistret:

- Han synger på morsmålet, det er i blodet og han utstråler musikk – jeg vil anbefale alle å høre han live, for det er helt fantastisk!

 

Hør både Tcha Limberger, Hot Club de Norvège og mange flere band spille på Djangofestivalen - som begynner torsdag 26.!