Anmeldelse av James Acaster: Hecklers Welcome

ENDELIG KOM HERR Acaster til Norge! 8. september tok den jordbærblonde briten turen til Oslos eget Soria Moria slott, mer spesifikt til Cosmopolite scene. James Acaster er en engelsk komiker og forfatter som blant annet er kjent for firedels-komispesialen Repertoire på Netflix, podkasten Off Menu med Ed Gamble, diverse panelshowopptredener, tre humorbøker, og en hyppig sitert og internettelsket deltagelse i The Great British Bake Off (“Bon appétit!”).

Tittelen på hans 2020-komiforestilling Cold Lasagne Hate Myself 1999 viser dog til at gutten ikke bare har hatt det lett med seg selv, noe som for øvrig også viste seg å være tilfellet under den overnevnte Bake Off-deltagelsen. Heldigvis later det til at Acaster har fått god og riktig støtte, og at han nå føler seg tryggere enn noensinne. Så nå var han endelig back with a vengeance med showet titulert Hecklers Welcome hvor han ønsket hecklerne (med eller uten pinner) velkommen. Han er klar for kritikk og tullete tilrop og tilbakemeldinger og tåler det nå!

JEG KJENNER LIKEVEL at jeg ikke har det i meg å dømme den snille, milde mannen som sto og vitset fremfor meg i to timer, så derfor vil denne anmeldelsen heller handle om alle andre deler av forestillingen – jeg vil anmelde alt annet enn James Acaster selv. Nå vil han jo sannsynligvis aldri i sitt liv lese denne anmeldelsen uansett, ettersom den er på norsk og han er engelsk – og ettersom vi knapt nok har lesere her til lands, som får meg til å tenke at sannsynligheten for noe internasjonalt gjennombrudd nok er meget liten. Nuvel. Nå har jeg bestemt meg. La terningene trille!

DØRVAKTENE

Terningkast: 6

Ingenting å si på dette! Det er kult å kunne si navnet sitt i døra og få pressepass, jeg fikk sneket inn min fulle kaffetermos uten problem, og dørvaktene var vennlige og rolige. Tijuanavakter, se og lær – slik skal det gjøres.

BAREN

Terningkast: 3

Prisnivået er, som ofte ute på byen, litt vondt, men overkommelig. Stort ølutvalg, mindre vinutvalg, men absolutt ingen Cosmopolitan på menyen – som er skandale når scenen heter det den heter.

TRO VI HAR FÅTT EGEN AVHOLDT PLASS, VIRRE RUNDT PÅ LETING, INNSE AT VI HAR TATT FEIL & BLI FLAU

Terningkast: 1

Vondt!

STEMNING PÅ JENTEDOEN

Terningkast: ?

Muligens hver eneste publikummer bestemte seg for å lufte loffen i pausa, og køen ble selvfølgelig lengst hos skjørtefolket, ettersom vi tar oss tid til ekstravaganser som å sitte ned for å tisse og vaske hendene etterpå. Denne køen var lenger enn et vondt år (ikke si 2020, ikke si 2020!), så jeg ga opp. Så ja, hvem vet hvordan stemninga på dametoalettet var denne kvelden? Å være der inne er alltid en byturs høydepunkt, men denne gangen måtte jeg klare meg uten. Kanskje hadde jeg fått komplimenter, venninner, gratis dop, og svar på alle livets mysterier der inne … Jaja. Jeg gikk ut, sprang over gata og snek meg inn på doen i nabobygget.

SNIKE SEG INN PÅ DOEN I NABOBYGGET

Terningkast: 6

Kjempelurt! Med nok flytende mot i kroppen går det lett som en drøm å vandre hensynsløst gjennom en befolket restaurant for å finne et ledig toalett. Ingen kø. Papir og såpe på plass. Frihet til å stirre på meg selv i speilet helt til ingenting lenger føles ekte. Møtte på en gammel klassekamerat på veien ut.

SAMTALE MED GAMMEL KLASSEKAMERAT PÅ VEIEN UT

Terningkast: 1

Viste kanskje litt for mye entusiasme over å se igjen et menneske jeg ikke har sett siden 2013 og som jeg egentlig aldri var så nær venn med uansett. Hen ble åpenbart brydd og var muligens på date og/eller middag med faren sin. Ooops.

PUBLIKUM

Terningkast: 4

Kanskje er det urettferdig å skjære alle over én kam, det var tross alt mange forskjellige, unike mennesker i salen denne kvelden, men sånn fungerer verden, mafakkas. Dere er alle én enhet for meg – det er meg (unik, spesiell, egne tanker, holdninger og stiluttrykk) og så er det dere (resten). Publikummerne var generelt snille og jeg satte pris på medfølende utrop da jeg sølte øl. Latteren satt løst og flere av publikums kommentarer var morsomme. Vel, ikke alle.

PUBLIKUMS TILROP

Dette er kanskje det mest naturlige å bedømme etter et show som faktisk ønsker hecklerne velkommen. Når man fyller en sal med flere hundre nordmenn som alle har barneskoleengelsk og djevelens munnvann i bakhodet så går det som det må – alle veier. James taklet det heldigvis som en profesjonell, som han jo strengt tatt også er. La oss se på noen spesifikke heckles, oversatt til norsk for din forbedrede leseropplevelse:

“Hvorfor har du på bowlingsko?”

Terningkast: 2

Acaster hadde på litt for fargerike Vans for denne nordmannen, som ropte ut et kritisk, nærmest sint, spørsmål om hvorfor komikeren hadde tatt på seg “bowlingsko”. Ikke så veldig morsomt. Men du prøvde! Du prøvde virkelig.

Oppfordringer om å mime hunder, spinnerokker og annet

Terningkast: 4

Det er gøy å leke mimeleken, men det er ikke så gøy å se på noen andre leke mimeleken. Dette kunne fort blitt kjedelig i de mimende hendene til en mindre likanes komiker, men dette ble faktisk artig. Mye fordi Acaster så ut til å kose seg, og når han smiler, ja, da smiler jeg. 

Kast av Croc opp på scenen og ønske om signatur

Terningkast: 3

Altså, shoot your shot, og du fremstår som svært trendbevisst ved å ha Crocs, men er det liksom gøy å … altså, midt i en historie og allting … Okei. Greit. Vi lar den ligge. Hjultegninga han tegnet ble sikkert kul.

Påminnelser om hvor han befant seg i historien

Terningkast: 5

Du veit humorballen ruller når showet begynner å føles som en festsamtale – en veldig merkelig festsamtale hvor én part har fått mikrofon og står opphevet foran de andre festdeltagerne som sitter på stoler og roper til vedkommende, riktignok, men likevel. Diverse tilrop og beslektede sidefortellinger førte til avbrytelser i en av Acasters fortellinger, og da valgte en publikummer å ta på seg oppgaven med å huske den røde tråden. Det var gøy, det var omsorgsfullt og menneskelig, og det inspirerte en betryggende tale fra komikeren hvor han forsikret oss om at, jo, han har en plan og oversikt selv om mye improviseres i øyeblikket. Å ivareta et ryddig narrativ i kaoset er tross alt jobben hans!

Diverse sitater fra Acasters tidligere arbeid

Terningkast: 3

Stemninga ble innmari løssluppen på andre timen, og flere og flere ville delta verbalt. Men ikke alle som roper har noe vettugt å si, og da kan det være deilig å gå for det trygge og rope ut sitater fra Acasters podkaster, komispesialer og paneldeltagelser. Det er hyggelig å vise at man kjenner til fyren, men kanskje ikke det mest inspirerende for ham å finne svar på.

Meg som ropte “woo!” da han mima en runkebevegelse

Terningkast: 6 … neida … 1

Urgh! Greit! Jeg skammer meg, okei!

“Rekker jeg å gå i baren?”

Terningkast: 5

Når internett nekter å gi ordentlig svar på forventet forestillingslengde kan man like greit gå rett til kilden. Fin og real måte å vise at man vil få med seg alt som skjer på scenen og ikke gå glipp av noe, men at man samtidig har utviklet et ulmende alkoholproblem. Respekt!

“What do you think of Haaland?”

Terningkast: 2

:/

Et eller annet om Sean Lock, muligens bare navnet

Terningkast: 1

:(

“Når får vi se deg igjen?”

Terningkast: 5

(Trolig) Samme mennesket som ble sint av bowlingsko ropte dette mot slutten av showet. Her hadde tonen, stemmeleiet og holdningen roet seg betraktelig. For en karakterutvikling! We love to see it.

EGEN EVNE TIL Å TÅLE ALKOHOL

Terningkast: 2

Veldig dårlig! At det bare tar tre glass vin før jeg ser to stykker James på scenen lover ikke godt! Da jeg var ungdom kalte gutta det å være “billig i drift”, men nå i mine eldre dager begynner jeg jammen å lure på om det har noen negative sider også!

VITSING OM SVENSK PUBLIKUM

Terningkast: 5?

På dette tidspunktet var jeg og mine medsammensvorne såpass påsausa at Acasters konkrete vits ikke fikk lagret seg som et ekte minne. Men jeg husker det var gøy! Det er lite nordmenn liker bedre enn vitser om at vi er bedre publikummere enn naboen, og det fikk vi her. Flott var det. Tror jeg.

EGNE BILDER FRA SHOWET

Terningkast: 2

Når man ikke har fått tilegnet plass i front og derav havnet høyt oppe og langt borte på mezzaninen, og man brygger på en tilnærmet lik uprofesjonell promille, er det ikke så lett å få knipset gode bilder. To øyne for forsøket.

HUMORSHOW SOM KONSEPT

Terningkast: 6

Å plassere et menneske på et høyt gulv for å underholde en større mengde mennesker som sitter og stirrer på dem er en knallsterk idé. Det er deilig å le og ha det hyggelig! Det er nesten så man glemmer at livet er tomt og meningsløst og at man betaler 10k i måneden for 20 kvadrat i et kaldt og trist forsøk på en storby som egentlig bare har villet deg vondt siden du flyttet hit!

Å DRA UT ETTER HUMORSHOW

Terningkast: 2

Det er gøy å møte nye mennesker, helt til man kjenner sinnabrusen leve opp til navnet sitt og du begynner å kjefte på fremmede som ikke har gjort noe galt. Ingen av folka du møter på klarer å vitse som proffen du nettopp ble fortryllet av. Alle drinkene du får i deg er stjålet fra andre. Du kommer til å kastes ut av Tijuana – igjen. Du ender opp med et sår på leggen som fortsatt gjør vondt tre uker etterpå.

BOMME RØYK AV FREMMEDE PÅ BYEN ETTER HUMORSHOW

Terningkast: 2

Man tenker at man ser unektelig helt syyyyykt fet ut og man får mange midlertidige venner, men sigaretter er visstnok ikke så bra for kroppen???

OK, DA: JAMES ACASTER

Terningkast: 6

Morsom, stødig og genuin, med flere innslag av rørende øyeblikk med ekte følelser – pluss masse tøys, selvfølgelig. Imponerende evne til å kunne gjøre drita nordmenns umorsomme utsagn morsomme. Som en stor andel andre britiske lads med krøller og humor, er han drømmemannen.

DAGEN DERPÅ

Terningkast: 1

Jeg vil ikke snakke om det.