Kruttsterke saker fra Andersen og Neset

Et langt liv har ført til at jeg har møtt mange mennesker som har gjort stort inntrykk. Noen som ikke har gjort så stort inntrykk også, faktisk. Mer oppegående, livsbejaende, yngre og nysgjerrig 77-åring enn Arild Andersen har jeg uansett aldri møtt og nok en bekreftelse gir han oss med "Affirmation".

Hans superbe kvartett, der Andersen kunne vært både far og bestefar til de andre, bestående av Håkon Mjåset Johansen på trommer, Helge Lien på piano og Marius Neset på tenorsaksofon, både inspirerer og lars seg inspirere av sjefen. Slik har det vært gjennom hele Andersens karriere og absolutt ingenting tyder på at det ikke kommer til å fortsette slik.

Etter at bandet hadde spilt inn repertoaret de har jobba med de par siste åra, hadde de studiotid til overs. Det førte til at de blei enige om sette i gang tapen, telle opp og så se hva som skjedde.

Og du verden som det skjedde! Sju "låter" basert på intens lytting, masse empati og en instrumentbehandling av en annen verden, gjør at det høres ut som om det hele er komponert. Det er det jo også, men det er komponert der og da! Festen blir avslutta av den eneste låta i vanlig betydning, Andersens nydelige "Short Story", og den sørger for et herlig punktum på en fantastisk utflukt. Strålende!

Etter at Brann-supporter Marius Neset tok til vettet og flytta hjem til Norge etter mange år i København, har stadig flere også her hjemme fått ørene opp for den fantastiske saksofonisten fra Os ved Bergen. Hans instrumentbeherskelse er faktisk i ferd med å ta saksofonen til nye steder. Vi snakker verdensklasse - og vel så det:-)

De seineste åra har vi fått gleden av å oppleve Neset i alt fra soloutflukter via småband til storband og til samarbeid med London Sinfonietta og Leif Ove Andsnes. Det virker som det ikke finnes noen grenser for Neset og her er det nok en konstellasjon som møter oss - med ny musikk skrevet av Neset.

Med sin musikalske sjelsfrende nummer en, svensk-norske Anton Eger på trommer og perkusjon, for Eger er ingen rytmisk og melodisk utfordring for liten eller for stor, de to engelskmennene Conor Chaplin på elbass og Elliot Galvin på elektriske tangenter og Nesets gamle musikalske svirebror, svenske Magnus Hjorth på piano, skaper Neset, som tittelen mer enn antyder, musikk så heftig, blid og livsbejaende som jeg vel aldri har opplevd fra han tidligere.

Noe forteller meg at livet smiler til Neset om dagen, og det dreier seg ikke bare om opprykket til Brann. Alt har liksom falt på plass og slik låter det da også. Reisefølget er også perfekt når det gjelder å ta med intensjonene til Neset dit han ønsker å sjøsette dem. Sa jeg strålende om Andersens utflukt? Gjorde visst det - jeg sier strålende om Nesets livsforherligende utflukt også.

Disse to musikalske vitnesbyrdene tror jeg faktisk er livsforlengende. Intet mindre!

Anmeldelsen publisert på Nettavisen.no finner du her.