Justin Adams & Mauro Durante

Et intenst, hypnotisk møte mellom sør-italiensk dansemusikk og blues

Se for deg Salento, hælen på den italienske støvelen, omgitt av Middelhavet på tre kanter. Her har man danset pizzica i generasjoner, en repeterende tarantella som henger tett sammen med tarantismen, et besettelsesritual som overlevde helt til siste halvdel av 1900-tallet, midt i et katolsk Europa. Musikk som medisin, dans som frigjøring. Mauro Durante vokste opp i denne musikken.

Så Justin Adams. Han vokste opp i Midtøsten, ble formet av punk og dub, produserte Tinariwen og spilte med Robert Plant.  Der Mauro Durante bærer Salentos tradisjoner i kroppen, har Adams fordypet seg i rytmene fra Nord- og Vest-Afrika og de rå, gamle bluesinnspillingene fra 1920-årene.

De møttes i 2011 på La Notte della Taranta-festivalen i Salento. Adams var gjest, Durante assistent for Ludovico Einaudi. De spilte sammen før de egentlig hadde snakket sammen. Ti år senere, med pandemien som stengte konsertsalene og stoppet to reisende musikere i hver sin hjemby, ble samarbeidet til en duo. Albumet Still Moving (2021) fikk tittelen fra en sang om migrasjon, inspirert av Odysseen. Samtidig betydde det noe enklere: vi er fortsatt i live, og vi beveger oss fortsatt.

Først trodde Adams at de måtte hente inn en bassist eller en trommeslager. Så gikk det opp for dem at to var nok. Han tenkte på de gamle deltabluesplatene og på greske innspillinger fra samme tid, der ofte én eller to instrumenter kunne bære en hel verden. Det handler ikke om å spille minst mulig, men om å få hver lyd til å telle. Somhan selv uttrykker det:  «Det høres ikke lite ut. Det høres ikke svakt ut. Det høres ikke umulig å danse til.» 

Nå følger de opp med Sweet Release, spilt inn live, med rom for improvisasjon, og med gjester som Alessia Tondo, Yousra Mansour og CBGB-legenden Felice Rosser.  Ingen av dem hevder å ha planlagt noen bro mellom pizzica, ørkenblues og punk. De spiller det de selv elsker, og lar andre trekke forbindelsene. Adams, som er den eldre av de to, verdsetter energien hos en yngre generasjon og advarer mot forestillingen om at fortiden var en gullalder. Det er en felle hans egen generasjon, mener han, lett går i. For musikken deres oppstår i øyeblikket, mellom musikeren og danseren, i en kollektiv erfaring som løfter humøret og setter kroppen i bevegelse. Slik Adams ser det, var det nettopp dette musikken opprinnelig var til for.

«Adams’ gitar brenner som en fakkel midt på natten», skriver The Times. «Maurys stemme kanaliserer stemmer fra forfedrene.»

Justin Adams & Mauro Durante spiller på Cosmopolite 9.april 2027. Det blir hypnotisk og rått, og ment for å bevege kropp og sjel.