Dubioza Kolektiv

Kontrære bosniske legender. 

Nesten 20 år etter at de ble stiftet forblir Dubioza Kolektiv et band det ikke går an å sammenligne med så veldig mye annet, enten du snakker om hjemlandet i Bosnia-Herzegovina, resten av regionen eller resten av verden, for den del. De er liksom alltid klare for en fight - ikke bare med fremmedfrykt og fascisme, temaer de stadig vender tilbake til i diskografien sin, men også med trygg borgerlig smak og musikkindustriens selvgodhet. Musikken deres strekker seg virkelig høyt og lavt, en flerspråklig blanding av balkan-musikk, ska, punk, reggae, elektronika og hip-hop. I det ene øyeblikket er det fengende, i det neste ryster de lytteren - men alt er levert med et lurt smil og en følelse av at det siste de ønsker å bli kategorisert som er kunstmusikere. 

Bandet ble skapt i et krigsherjet samfunn hvor det var lite som lignet en platebransje. Så de klarte seg uten, og omfavnet den tidlige digitale æraens pirat-etos når de ga vekk musikken sin gratis. Samtidig etablerte de seg som et av de mest populære og hardtslående livebandene i Øst-Europa. 
Deres siste album, #fakenews, ble sluppet i 2020. Tittelen snakker for seg selv. Den følger i fotsporene til Happy Nation (2016) og Apsurdistan (2013) i måten den berører et bredt spekter av kontroversielle temaer. På mange måter virker Dubioza Kolektiv skapt for å adressere denne tidsånden. Når du ser dem fremføre sine åndeløse konserter i distinkte gule og svarte scenekostymer, kan de føles som rent spetakkel. Men det er et alvor som lurer her, og de demonstrerer på mange måter forskjellen på å ta seg selv for seriøse og være seriøse. Selv om Dubioza Kolektiv til tider kan sies å herme etter absurditeten den politiske nåtiden omgir dem med, er de oppriktige når de gjør det.