Khaira Arby
Khaira Arby
Lenge leve ørkenbluesens førstedame.
Timbuktu, hjembyen til Khaira Arby, ville neppe eksistert hvis ikke det var for damene. Én opprinnelseshistorie sier at slavekvinnen Timbuktu grunnla den historiske byen, mens det i stor grad er kvinnene som holder byens yrende musikkånd i live. Derfor var det spesielt tragisk da en jihadistisk geriljagruppe tok kontroll over Timbuktu i 2012. Ikke bare innførte rebellene burkapåbud, men de bannlyste også alle former for musikk. Nattergalen fra nord, som Khaira Arby kalles, bør prise seg lykkelig over at hun tilfeldigvis var bortreist - hvis ikke, skal vi tro ekstremistene selv, hadde de skåret ut tungen hennes.
Det ville vært et ulidelig tap. Ikke bare for den maliske musikkscenen, men blueshistorien som helhet. Det vi gjerne tar for gitt som et genuint amerikansk bluesuttrykk, nedstammer nemlig hele veien tilbake til slavene fra områdene langs Niger-elven, som kretser innom Timbuktu på sin snirklete rute fra Guineas høyfjell til Nigerias elvedeltaer. Bedre kjent som ørkenblues - grunnet at Sahara befinner seg kun noen solide steinkast unna tusenårsbyen - lever heldigvis denne arven videre i beste velgående, takket være artister som Tinariwen, avdøde Ali Farka Touré, og hans kusine, den fabelaktige Khaira Arby.
Sånn sett behøver ikke hennes imøtesette festivalkonsert i Oslo å være kun det. Vi synes også konserten bør nytes som en feiring av at Khaira Arbys kreative gnist gjør ørkenbluesen til et lys i natten; at borgerkrigen i Mali omsider virker å være overvunnet; at verdensmusikken virkelig ikke er et spørsmål om “oss” og “dem”, men noe vi alle er sammen om.