Gyedu-Blay Ambolley: Roten til alt dansbart

Han betegnes som oppfinneren av sjangeren simigwa, en fusjon av rap med lokale highlife-rytmer. Reiser man oppover (eller ned) til Torshov denne torsdagskvelden ønsker han at danseskoene er (og forblir) på. Dette er, som han selv sier, for å ivareta ‘røttene’ i musikken.

Undertegnede, en tilhenger av Ambolley selv fra oppveksten i Accra, fikk skviset inn en liten prat med “bestefar” via WhatsApp før showet i Oslo:

G (for intervjuer George): God morgen, Papa Ambolley! Hvordan har du det?

A (for Gyedu-Blay Ambolley): God morgen, jeg har det fint! Vi er i Berlin akkurat nå, og været er fint og varmt, sola skinner ute. Akkurat nå er vi i midten av europaturné, og for å sammenligne med tidligere turnéer er denne spennende - vi har gjort dette i en årrekke og som en fortsettelse er dette spennende.

G: Du regnes som en pionér for en bølge nye, unge artister innenfor den “nye skolen” av highlife, med artister som Santrofi (som spilte på Cosmopolite tidligere i vår), nigerianske The Cavemen og mange flere - hva tror du at du inspirerer hos de nye artistene?.

A: Vel, vår suksess startet det hele og vi får fortsette. Vi har lagt til noen dimensjoner i highlife-musikken som ble satt sammen av våre forfedre. Vi raffinerer musikken, men det er basert på røttene, vi kan ikke avvike fra disse røttene. Det er røttene som nærer treet. De er viktige, og den yngre generasjonen holder det gående, men de fleste av dem avviker litt fra røttene. De blander inn dancehall, reggae og alt som er, og glemmer at røttene til alle disse er fra Afrika. Det er dette jeg håper fortsetter å inspirere hos den nye generasjonen.

Røttene som nærer treet

G: Hvor mye er du oppdatert eller følger du med på afrobeats-scenen i dag? Har du noen favorittartister?

A: Musikk er språk, og alt vi gjør må være basert på språket som en form for kommunikasjon. Det er noen yngre artister som fortsatt “snakker” highlife, da snakker jeg om Kwabena Kwabena, Kofi Kinaata, folk som disse som baserer hva de prøver å gjøre på røttene til highlife. Det er mange som er på vei opp med afrobeats, legger på ‘s’-en til afrobeat for å gjøre det til afrobeats - men jeg er usikker på hvilken retning de kommer fra. Man kan ikke bare definere en retning med ord; man må ha et fundament som er der. Fela (Kuti) skapte afrobeat, og afrobeat har en definisjon ved seg i komposisjonen, rytmen, tonene. De yngre gutta som definerer sin musikk som afrobeats, hva ligger det i det? Det er dette jeg prøver å finne ut av. Nå har amapiano og lignende sjangere kommet inn og sammensmeltet inn i lyden - og det er bra, jeg sier ikke at det må stagnere, men alt av dette må være basert på røttene. Alle land har sin musikk, og spiller man jazz og funk, vet man at det kommer fra USA, spiller man salsa, vet man at det kommer fra Sør-Amerika. Spiller man afrobeats med tilskudd fra amapiano og sånt, hvor kommer det fra?

G: Hvorfor er røttene i musikken så viktig for deg og dere når dere lager musikk, spiller, reiser med denne lyden fra Ghana?

A: Fordi det handler om noe ekte. Om man tenker kommersielt og ønsker hovedsaklig å tjene penger, så kan man det, men i det lange løp faller man ifra. Mange av de unge musikerne i dag baserer ikke musikken på røttene, som holder treet oppe - da frykter jeg at de vil falle etterhvert. Vi vet at highlife kommer fra Vest-Afrika: nigerianere spiller det, de fra Sierra Leone, liberianere spiller det, ghanesere spiller det - det ble opprettet i Vest-Afrika og vi må la verden vite at dette tilhører oss. Slagene og rytmene i vokalsporene i amapiano og dancehall avviker fra hva våre forfedre la inn for oss. De har brukt teknologien, lagt ved litt rap og sang og man tror at det er det som gjelder. Det kan ikke være det, god musikk serverer seg selv, og lever lengre, forbi kommersiell interesse. De unge lærer ikke musikkspråket, og de er avhengig av teknologien. Vi sørger for å fortsette - og vise verden hva vi handler om.

-Hvis jeg, i min alder nå, fortsatt inviteres til Europa på turné, sier det mye om situasjonen, det vi skaper. De hadde ikke invitert meg for å dele mine musikalske erfaringer om jeg ikke konkret hadde noe å si. Snakker man om dancehall, kommer det fra Jamaica, så hvis man vil hente inn ekte dancehall hadde bookere gått dit.

G: Så skal du til Cosmopolite, torsdag 25. Oslo og Norge forøvrig har de siste par årene virkelig åpnet dørene og scenene til aktører fra Afrika som kommer med et nytt og for mange her, ukjent lydbilde. Bookingene er på festivaler, de spiller som headliners og de inngår i europeiske turnéer, som din. Med tanke på populariteten til highlife nå for tiden, også i Norge, har du noen formeninger om hvorfor den vokser?

A: Jeg har lagd så mange album, og jeg tror at folk i Oslo har fått muligheten til å høre på noe av musikken min. Den [musikken] er alltid noe som motiverer deg til å danse. Folk i Oslo må vite at de må ha danseskoene klare - musikken min tillater deg ikke å sitte. Det handler om å dele den bevegelsen med verden, og at det blir en tid å huske tilbake på. Jeg skal til Oslo med bandet mitt, og jeg tror ikke de vil kunne få nok av det de får av meg. Til de som ikke har kjøpt billett, vil anmode dem om å kjøpe det nå fordi det kan ikke være noe man hører om fra en venn. Man må oppleve dette selv. Vi tar med vinyl, CD-er, og for de som ønsker å ta med musikken hjem, nyte det etterpå. Dette må de komme og se selv. Om det så er Polen, Tyskland, uansett hvor vi drar - folk får ikke nok av dette. Folk i Norge: “Hey man!”, la dette bli en del av planene deres.

G: Dette hørtes ut som en rungende god oppfordring: folk i Oslo, kjenn deres besøkelsestid, og få med dere Ambolley på Cosmopolite! Så til slutt Herr Ambolley - hva tenker du fremover? Hvordan ønsker du å bidra mest til fremtidige musikere, kunstnere og publikum?

A: Helt siden jeg kom inn til verden har mitt bidrag vært musikk, og dette er noe man må dele for det er yngre generasjoner som kommer og vi må sende det videre. Vi kan kun gjøre dette med workshops, opptrening for dem, slik at de forstår og har visjonen for hva de skal ta fatt i. Det er et språk, og man må lære vekk språket. Hvis de yngre vil lære, må de bare komme til meg og jeg lærer det bort videre. Da jeg vokste opp, gikk jeg til de voksne for å lære - de kom ikke bort til oss for å lære bort. De var glade for å se oss, unge gutter som ville lage musikk. Det er det jeg sier til de yngre - skolen kommer ikke hjem, vi drar på skolen. Det er dette jeg vil dele, fra i dag til dagen jeg kalles hjem av den Allmektige.