Ghanas nasjonale musikksjanger highlife, opplever en renessanse!

På begynnelsen av 1900-tallet slo det inn en kulturell bølge over kystbyene i landet vi i dag kaller Ghana. Gullkysten var da det offisielle navnet på den britiske kolonien, som ble en musikalsk smeltedigel og arnestedet til den globalt kjente sjangeren highlife. I vår huser Cosmopolite Scene et ikon innen sjangeren:

- Highlife er moderen til all dansemusikk! Hevder Gyedu-Blay Ambolley, som spiller konsert 25. mai.

I 1920 ble uttrykket highlife først brukt, om dansemusikken som fylte ballsalene hvor overklassen, ikledd flosshatt og snippkjole, svingte seg rundt til storbandene. Musikksjangeren var påvirket av både afrikanske og europeiske stilarter, inkludert kirkemusikk, brassband og sjanti – en type arbeidssang sunget av sjøfolk.

Ghanas nasjonale musikkstil

- Highlife er en nasjonalskatt. Det er vår arv. Denne sjangeren forener oss som folk, og får alle slags mennesker til å trekkes mot dansegulvet! Forklarer Ambolley.

Rytmene fra Akan-musikken i Ghana og andre tradisjonelle rytmer ble blandet med storbandjazz og mange gitarer som spilte ulike melodier, og som veves sammen til en fells melodi. Da Ghana som den første nasjonen i Afrika blir et uavhengig land i 1957, erklæres highlife som den nasjonale musikkstilen.

Som en nattlig musikksjanger, hvis musikere livnærte seg av liveopptredener, skulle highlife få lide en tragisk skjebne på 80-tallet, da flere militærkupp innførte portforbud. I tillegg til en økonomisk krise og handelsforbud, ble det vanskelig for musikerne å livnære seg av sitt yrke hvis de ble boende i Ghana. Som et resultat av økonomisk nedgang, flyttet mange ut av landet, og spredte highlife rundt omkring i verden.

Demokratiets dans som en del av den immaterielle kulturarven

Flere aktører i Ghanas musikkliv ønsker å få highlife anerkjent som en del av den immaterielle kulturarven av FN-organisasjonen UNESCO. Det argumenteres med at highlife er den eneste musikksjangeren i Ghana som forener befolkningen på tvers av etnisitet og har fått kallenavnet «demokratiets dans».

På Cosmopolite Scene står det to artister på scenen denne våren, som begge sies å videreføre arven etter highlife, og med det skape en renessanse for Ghanas store stolthet!

En renessanse for highlife

I april spiller Santrofi, en oktett utstyrt med trombone, gitar, trommer, tarna og keyboards.

«En velkommen tilbakekomst for Ghanas highlife-musikk» konkluderte The Guardian da de anmeldte Alewa, det første albumet utgitt av Santrofi.

I mai huser musikkscenen Gyedu-Blay Ambolley, som blir kalt både «gudfaren av hiplife», «gudfaren av rap» og «The Simigwa-do man», en musiker som har formet Ghanas musikkverden siden 70-tallet. Med sitt siste album Hi-Life Jazz, puster Ambolley nytt liv inn i klassikere fra jazzkatalogen ved å legge til hans signaturstil fra highlife!

I et intervju med Afropop forklarer Ambolley at ideen til albumet kom da han bodde i USA og la merke til hvilken avstand det var mellom publikum og musikerne:

- Jazzmusikerne er så opptatt av å uttrykke hva de har lært, at de kommer for mye inn i seg selv, og dette skaper en distanse til publikum. Jeg tenkte at noe må knytte sammen musikerne og publikum, og fant ut at highlife kunne gjøre susen, sier Ambolley.

Se Santrofi spille 22. April 

Se Gyedu-Blay Ambolley & His Sekondi Band spille 25. Mai