The white album revisited

Moonpedro and the Gold Fish har nærmet seg låtmaterialet som fans, men også som musikere hvis filosofi er at sanger kan være nokså elastiske objekter; de har lekt med groove og stilarter, re-komponert sangene og både utvidet og avgrenset de harmoniske og rytmiske utgangspunktene.

Innspillingsarbeidet har blitt gjennomført i samme lekende, søkende og myldrete form som originalen, og albumet har forhåpentligvis blitt både variert, rotete, massivt og lekent. Hvor lang unna originalversjonene kan man komme uten å miste The Beatles av syne? Hvor lite/mye harmonisk materiale behøver man å antyde før ”alle”

gjenkjenner dette stoffet, som er så tydelig innprentet i oss som kultur? Med et suverent orkester på 7 syv musikere fremfører Moonpedro and The Gold Fish Beatles i Oslo.